Renslighet er en dyd

Novellen ”Renslighet er en dyd” av Kim Småge er hentet fra novellesamlingen Kvinnens lange arm, som kom ut i 1992. Småge er kjent for å skrive kriminalromaner med sterke, kvinnelige hovedpersoner og dramatiske handlinger. 

Hovedpersonen i denne novellen er en kvinne. Hun er gift og har to barn, men forholdet til mannen begynner å briste. Paret har to barn, en jente og en gutt. Jenten har arvet sin fars egenskaper, og elsker å stupe, mens gutten ligner mer på sin mor, som har høydeskrekk og hater vann. Mannen er oppslukt av at bassenget skal være i topp stand, og kvinnen må derfor rense flisene i bassenget tre ganger i uken.

Mannen er en svært dyktig stuper, og han er en sterk mann. Han har bygget et basseng i hagen, med et 10-meter høyt stupebrett, og fra våren til høsten arrangerer de flotte utendørsselskaper. Hvert selskap åpner med et perfekt stup av mannen. I det siste selskapet for året, skal mannen som vanelig åpne selskapet med et stup. For første gang sklir han på stupebrettet 10 meter over bakken, faller ned, og dør. I slutten av teksten er det en beskrivelse av stupebrettet: ”Gjennom regnveggen så jeg hvordan såpen skummet der oppe på brettet. Jeg så hvordan regnet skylte den vekk.”

Vi ser tydelig i denne novellen at det er en konflikt mellom mannen og resten av familien. Kvinnen beskriver mannen som kontrollerende og herskesyk. Vi ser fra starten at hun irriterer seg over svømmebassenget i hagen, og synes at hagen blir ødelagt av det. Dette kan vi se på som et frampek: som svømmebassenget ødelegger hagen, ødelegger mannen forholdet sitt med kvinnen. Novellen starter med en skildring av mannen sitt stup: ”Hver gang min mann stuper tenker jeg: nå skjer det. Nå glir han. Nå knuses bakhodet hans mot de pastellfargede, harde flisene ti meter lengre nede”. Dette sier oss at kvinnen i lengre tid har tenkt på mannens død.

I teksten finner vi også et tilbakepek: ”Jeg vil leve. Leve utenfor hvite celler, remmer og sløvende medisiner. Jeg vil ikke tilbake dit. Han skal aldri få meg tilbake dit.” Her gjør forfatteren det klart at kvinnen har tidligere vært lagt inn på et mentalsykehus, men at hun er fast bestemt på å ikke dra tilbake.

Vi finner flere gjentakelser i teksten. For eksempel spylingen av vinduer, fliser og stupebrettet. Dette understreker viktigheten at det som blir gjentatt. Teksten slutter med setningen: ”Tilbake lå verden – renvasket å ny”. Ordene ”renvasket” og ”ny” gir oss gode assosiasjoner, og dette tyder på at kvinnen er lykkelig over mannens død. I tillegg begynner det å regne på slutten, og regnet vasker bort alle spor av hennes tidligere liv, og hun kan nå starte på nytt.