Nynorsk som reklamespråk?

Nynorsk brukast i svært få reklamar i dag. Kvifor er det slik? Er det for å ikkje misjonere det kjære språket til Ivar Aasen?

I dagens reklamer på radio og TV er nynorsk svært skjeldent brukt. Det er bokmål som er hovudspråket blant alle reklamer i Noregs rike, og mange meiner det blir unaturleg å bruke nynorsk som eit reklamespråk. Den faglege leiaren i reklamebyrået Dinamo Norge, Ivar Vereide, seier at ein må ha ein naturleg grunn for å bruke nynorsk. Å bruke nynorsk berre for å bruke nynorsk er han i mot.

Men kvifor er det slik? Kvifor er det unaturleg å bruke nynorsk som eit reklamespråk? Er det verkeleg så stor motstand mot nynorsk i det norske folk? At vi ikkje kan ha reklamar på nynorsk? Eg trur det er ein vanesak. Vi er ikkje vant til å høyre nynorsk i reklamar, og ser derfor på det som unaturleg. Derfor synes eg det er flott at det er fleire enn før som ønskjer å reklamere på nynorsk. Det nynorske språk signaliserer identitet og vare. Vi trenger eit mangfald i det einsformige samfunnet vi lever i, og meir aksept for nynorsk som eit hyppigare brukt språk.  

Vibeke

Renslighet er en dyd

Novellen ”Renslighet er en dyd” av Kim Småge er hentet fra novellesamlingen Kvinnens lange arm, som kom ut i 1992. Småge er kjent for å skrive kriminalromaner med sterke, kvinnelige hovedpersoner og dramatiske handlinger. 

Hovedpersonen i denne novellen er en kvinne. Hun er gift og har to barn, men forholdet til mannen begynner å briste. Paret har to barn, en jente og en gutt. Jenten har arvet sin fars egenskaper, og elsker å stupe, mens gutten ligner mer på sin mor, som har høydeskrekk og hater vann. Mannen er oppslukt av at bassenget skal være i topp stand, og kvinnen må derfor rense flisene i bassenget tre ganger i uken.

Mannen er en svært dyktig stuper, og han er en sterk mann. Han har bygget et basseng i hagen, med et 10-meter høyt stupebrett, og fra våren til høsten arrangerer de flotte utendørsselskaper. Hvert selskap åpner med et perfekt stup av mannen. I det siste selskapet for året, skal mannen som vanelig åpne selskapet med et stup. For første gang sklir han på stupebrettet 10 meter over bakken, faller ned, og dør. I slutten av teksten er det en beskrivelse av stupebrettet: ”Gjennom regnveggen så jeg hvordan såpen skummet der oppe på brettet. Jeg så hvordan regnet skylte den vekk.”

Vi ser tydelig i denne novellen at det er en konflikt mellom mannen og resten av familien. Kvinnen beskriver mannen som kontrollerende og herskesyk. Vi ser fra starten at hun irriterer seg over svømmebassenget i hagen, og synes at hagen blir ødelagt av det. Dette kan vi se på som et frampek: som svømmebassenget ødelegger hagen, ødelegger mannen forholdet sitt med kvinnen. Novellen starter med en skildring av mannen sitt stup: ”Hver gang min mann stuper tenker jeg: nå skjer det. Nå glir han. Nå knuses bakhodet hans mot de pastellfargede, harde flisene ti meter lengre nede”. Dette sier oss at kvinnen i lengre tid har tenkt på mannens død.

I teksten finner vi også et tilbakepek: ”Jeg vil leve. Leve utenfor hvite celler, remmer og sløvende medisiner. Jeg vil ikke tilbake dit. Han skal aldri få meg tilbake dit.” Her gjør forfatteren det klart at kvinnen har tidligere vært lagt inn på et mentalsykehus, men at hun er fast bestemt på å ikke dra tilbake.

Vi finner flere gjentakelser i teksten. For eksempel spylingen av vinduer, fliser og stupebrettet. Dette understreker viktigheten at det som blir gjentatt. Teksten slutter med setningen: ”Tilbake lå verden – renvasket å ny”. Ordene ”renvasket” og ”ny” gir oss gode assosiasjoner, og dette tyder på at kvinnen er lykkelig over mannens død. I tillegg begynner det å regne på slutten, og regnet vasker bort alle spor av hennes tidligere liv, og hun kan nå starte på nytt.

Mikronovelle

Verden ødelegges, og vi står å smiler.

Miljø og klima

På skolen (17/1-11) fikk vi beskjed om å skrive en tekst, og her er resultatet:

”Hvordan kan man si at det er en klimakrise her på jorden? Vinterne her i Norge blir kaldere og kaldere. Klimakrisen er bare oppspinn”. Tull sier jeg. Klimaet vårt er i krise, og det er vår generasjon som må finne nye løsninger. Vi må stå sammen i kampen mot klimakrisen!

De siste 10 årene har vi tydelig sett konsekvensene klimakrisen fører til. Gjennom de siste tiårene har samfunnet blitt mer matrealistisk og har fokusert på hvordan man kan gjøre livet mye enklere. Vi her i Norge har brukt masse penger på nye veier, nye skoler og selvfølgelig et nytt operahus, men lite har gått til miljøsatsing. Kun en liten andel av budsjettet har blitt brukt til satsing på for eksempel kollektiv transport, miljøvennlige energikilder og forskning på dette området. Hvordan kan vi nedprioritere dette når jorden vi lever på er i fare? Hvordan kan Norge fortsette å pumpe opp olje når vi vet hvor lite miljøvennlig det er å bruke fossilt brensel som energikilde?

Kyoto-avtalen var en avtale som mange land rundt om i hele verden signerte, inkludert Norge, men viste de egentlig hva de bega seg ut på? Avtalen gikk utpå at ingen av landene skulle øke sine utslipp av CO2, men hva er det som skjer? Jo, i de aller fleste landene øker utslippene av CO2 drastisk. Hvordan kan det ha seg slik? Norge, som er et av de rikeste landene i verden.